Termografi

Termografi er et begrep som står for måling av temperatur. Den temperaturen som måles, er overflatetemperaturen. Overflatetemperaturen dannes av molekylær bevegelse i overflaten på den eller det som skal måles. Dvs. at man kan ikke måle temperatur inni hesten eller inni ledd, men måler den temperaturen som befinner seg i overflaten. Kameraet oppfatter varmebølgene kroppen skaper, og danner et bilde av dette.

Nå vil alle betennelsestilstander eller sirkulasjonsnedsettelse også virke inn på overflatetemperaturen, og det er slike temperaturavvik vi ser etter. Bildene vil vise avvik i sirkulasjon og energiomsetningen som avgir varme, noe som gjenspeiler seg i bildet kameraet danner. Tilstander i muskler, sener, skjelett, høver og ledd kan vises på termografibildene.

Man kan med dette ofte få bekreftet smerter, skader og respons på behandling. Ett av problemene etter leddbehandling er å vite når det er klart til å sette i gang trening igjen. Med kamera kan man undersøke hesten før man tar sjansen på å sette den i gang i full trening, for ikke bare å få et tilbakevendende problem.

Hesten er og gjerne slik at der den primært har vondt, vil den unngå å bruke seg. Over tid fører dette til en massiv overbelastning av for eks motsatt ben, og hesten utvikler til slutt en halthet der. Denne er så synlig og åpenbar at man velger å behandle, mens hovedproblemet sitter på motsatt side. Slike ting KAN termografien avsløre.

Man kan og se spor etter skjevt utstyr, skjev rytter o.l, og gjerne, hvis det er mulig, kan man også se på hesten etter aktivitet eller etter bruk av utstyr hvis man klarer å bruke hesten uten at det blir for mye berøring på bens, for eks. Dermed kan man se hvordan utstyr og aktivitet påvirker temperaturutfallet.

Det er uhyre viktig med gode forberedelser og gode forhold for at bildene skal vise korrekt temperatur. Hesten bør ha stått uten utstyr i god tid før fotografering, ikke ha vært utsatt for trening, transport, vær og vind etc. Stallen må ha hatt avskrudd lys en stund i forveien, og ikke ha steder i nærheten av der man skal fotografere som trekker, da trekk eller vind kan påvirke bildet man får. Dette sier litt om at den som håndterer kameraet bør ha kunnskap om dette i tilegg til selve billedtakingen og tolkingen.

Det mest grunnleggende i evalueringen er ikke akkurat hvilken temperatur hesten har, men tosidig variasjon og avvik når man sammenlikner for eks to ledd. Overflatetemperaturen i seg selv varierer ettersom hvilken temperatur det er på stallen (dermed og av årstid), lengden på pelsen etc. Dermed blir det forskjellen på en side kontra en annen som blir viktig. Av og til kan det være problemer i begge ledd av samme type, og da kan det være noe vanskeligere å fastslå akkurat hvilket av leddene som er mest rammet, men man kan i alle fall lokalisere leddene.

Etter bildene er tatt, legges de inn i et dataprogram hvor man kan tolke dem, sammenlikne temperaturer og gjøre detaljmålinger. I tillegg skrives en omfattende journal, med kommentarer på hvert bilde, sykehistorie m.m. Rapporten inneholder om lag 40 bilder hvis man har gjort en full studie. Rapporten egner seg til å ta med seg på videre undersøkelser eller veterinær, da elevene ved Nordisk Hestemassasje Skole får grundig opplæring i journalskriving. Dette vil si at du ikke får resultatene komplett umiddelbart, men etter at termograføren har jobbet med bildene i ettertid.

Et infrarødt kamera er passivt og sender ikke ut noen form for energi slik som for eksempel røntgen gjør. Det har ingen behandlende effekt. Det samler bare inn den naturlige strålingen fra objektet, og lager et bilde av dette. Infrarøde kamera var opprinnelig utviklet til militære formål, men har blitt videreført innen kommersielle bruksområder, slik som elektro, bygg, mekanikk, prosess, søk/redning, brann, human- og veterinærmedisin.

Alle som skal drive med dette må ha en grunnleggende utdanning i termografi. Det er for at de skal kjenne måleprinsippet godt nok til å håndtere de utfordringer som ligger i å termografere hest. Vi må blant annet ha stabile forhold og et stabilt objekt. Denne utdannelsen tilbyr nå Nordisk Hestemassajse skole, i samarbeid med SRautomation, som er godkjent som utdanningsinstitusjon av Nemko Certification.

Ut over dette, er det helt nødvendig å ha utdanning innen anatomi og fysiologi, så de som driver med dette, vil typisk være veterinærer, equiterapeuter, og utdannede massører. Det er kun veterinærer som har lov å stille diagnose.

Det finnes ikke mange som kan dette i Norge, men på hest er det Nordisk Hestemassasje Skole ved Line Østerhagen som har kjøpt kamera og utdannet seg. Vi er nå de første på hestefronten til å tilby denne form for utdanning i Norge.

De som skal kjøpe denne tjenesten, må etterspør kvalitet, ikke bare kjøpe av den første som kommer forbi med et kamera. ( De vil i beste fall bare bli økonomisk lurt, i verste fall feildiagnostisert).

Litt om utstyret: Det er produsert av japanske NEC og er det mest egnede i markedet når vi snakker pris/nytte. Det har en stor detektor på 240x320 piksler som alle måler temperatur og genererer et bilde ut i fra dette. (76800 temperaturfølere i et rutemønster) Det finnes kamera med vesentlig mindre detektorer (120x160 = 19 200 temperaturfølere) men bildene blir lite detaljerte og vi mister for mye termisk informasjon. Siden vi ofte ser etter små forandringer, trenger vi en stor og stabil detektor som kan måle riktig og gi oss skarpe, korrekte bilder for evaluering.